Kapitalisme vs. kommunisme: Kritikk av kapitalismen 

Den rene kapitalismen (også kjent som nyliberalismen) går ut på følgende: (I følge ikke-kapitalister):

1. Privat eiendomsrett gir utnyttelse. Ved at noen eier ting –  bygninger, firmaer og landområder – kan de utnytte andre. De kan tilby lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, høye husleier og utestengelse fra strender og naturområder, og folk er nødt til å godta det, fordi noen eier og noen ikke eier. I et kapitalistisk system er folk mer verdt og har mer rettigheter jo mer de eier.

For å hindre eller redusere slik utnytting, må staten ta over eierskapet (kommunismen) eller styre hvordan firmaer osv. drives (blandingsøkonomi)

2. Fri markedsøkonomi finnes ikke. Fri konkurranse mellom firmaer, produkter og tjenester er basert på at alle forbrukere vet alt om alle produkter, og at ingen firmaer går inn for å hindre konkurranse. I virkeligheten er det ikke sånn. Sannheten om produkter og tjenester blir skjult eller «sminket» gjennom reklame og hemmelighold, firmaer kjøper opp konkurrenter for å slippe å konkurrere, firmaer driver prissamarbeid med andre firmaer for å slippe å sette ned prisene. En ren markedsøkonomi basert på tilbud og etterspørsel er marerittet til de fleste som driver business, og de vil prøve alt de kan for å unngå det.

For å sikre at det faktisk finnes konkurranse, må staten blande seg inn ganske mye i økonomien (og det skal den jo ikke i kapitalismen). Det kreves et detaljert lovverk og et rettsvesen som kan håndheve det, for at markedsøkonomi skal fungere sånn noenlunde. Derfor er for eksempel prissamarbeid forbudt, og staten kan også nekte et firma å kjøpe opp et annet for å hindre konkurranse.
Altså fungerer kapitalismen bare så lenge den ikke er 100% kapitalistisk!

3. Økonomiske forskjeller gir et brutalt, urettferdig samfunn.

a) Mennesket er ikke bare motivert av penger. Ønsket om å bli rik er ikke det eneste som motiverer folk. Mange gjør en god jobb fordi de har yrkesstolthet og fordi vil ha andre menneskers respekt og anerkjennelse. Mange føler også at det de driver med bidrar til et litt bedre liv for alle, og dette gjør jobben meningsfylt. Undersøkelser viser at det å oppleve å være til nytte, lykkes og få anerkjennelse er viktigere for folks motivasjon og livskvalitet enn å tjene mye penger.

b) At noen skal bo i «slott» og andre i skur er en ufornuftig fordeling av penger i samfunnet. Hvis målet er at flest mulig mennesker skal ha det bra, gir det ingen mening at noen få skal leve i luksus, mens mange lever et usselt liv. Derfor bør man ha et høyt skattenivå på høye inntekter og formue (blandingsøkonomi) eller rett og slett beslaglegge de rikes verdier (kommunisme).

c) De fleste rike er født til rikdom, de fleste fattige forblir fattige. Det er ikke sånn at de rike er rike bare fordi de har «stått på» og er talentfulle. I et rent kapitalistisk samfunn vil noen ha veldig mye bedre muligheter til å bli (eller forbli) rike enn andre, fordi foreldrene deres har mye penger. Mange fattige vil ikke ha muligheten til å jobbe seg opp og bli rike, uansett hvor mye de «står på». I USA er det mange fattige som må ha to jobber for å overleve. Det er å «stå på», men det gjør det ikke noe lettere å starte et firma og «følge drømmen sin».

Det å gå fra å være fattig til å bli rik kalles sosial mobilitet. For å sikre at det faktisk er mulig, må staten sørge for at folk fra lavere sosiale lag får muligheten til å ta utdannelse og starte bedrifter, gjennom f.eks. gratis utdannelse, finansiert gjennom skatt. I land som USA og Storbritannia har college og universiteter etter hvert blitt å dyrt at det er utenfor rekkevidde for dem som har foreldre med lave til middels inntekter.

«Greed is good – not».

«Grådighet er bra» er en litt «harry» oppsummering av kapitalismen i filmen «Wall Street». Det er satt på spissen, men den samme ideen finnes hos kapitalismens «grunnlegger» Adam Smith. Hva er galt med denne ideen?

Alles grådighet til sammen blir ikke til alles beste

En som driver en matbutikk vil anstrenge seg for å unngå bedervet mat eller dårlig hygiene, ellers blir folk syke av maten, og da mister han kunder. (Dette er det klassiske eksemplet til Adam Smith).

Nei, kun dersom alle har perfekt informasjon. Han vil bare gjøre dette dersom folk finner ut av at det er hans dårlige mat som gjør dem syk OG det er en konkurrent rett rundt hjørnet som de heller går til.

Det er slett ikke alltid i folks egeninteresse å gjøre det som blir til alles beste.

Toppsjefen i Apple vil definitivt anstrenge seg for sørge for at alle under han kommer opp med de beste løsningene og til sammen lager den best mulige mobiltelefonen. Fordi han vil at Apple skal selge flest mulig mobiltelefoner og at han selv skal tjene mest mulig penger.

iPhone er også satt opp på en måte som hindrer konkurranse: man tvinges til å bruke Apples butikk for musikk, film og apper, og Apple går jevnlig til søksmål mot andre mobilprodusenter for å ødelegge for dem.

 

Markedet er ikke en «naturlov», men skapt av mennesker

Mange som ikke er helt til høyre i politikken vil si at markedsøkonomi, «den usynlige hånd», med sin tilbud og etterspørsel, slett ikke er noen «naturligere» måte å drive en samfunnsøkonomi på, men at den er avhengig av en rekke faktorer som er veldig menneskeskapte: spesielt lover og en rettstat som håndhever dem. Til og med selve konkurransen, kjernen i kapitalismen, trenger innblanding fra staten for å virke.

Dessuten har kapitalismen en rekke uheldige menneskelige konsekvenser som man trenger staten til å kompensere for eller regulere: arbeidsledighet, økonomiske forskjeller, miljøpåvirkning, utnyttelse av arbeidstakere med mer.

Tidligere norsk statsminister Thorbjørn Jagland har en litt klossete uttalelse som oppsummerer det mange mener om kapitalismen:

Kapitalismen må holdes i ørene, ellers så spiser den seg selv.

Løsningen, derfor, er ikke kommunisme, men blandingsøkonomi (les mer).