Ideologier / Økonomi / Samfunnsfag

Blandingsøkonomi – mellom kommunisme og kapitalisme

De fleste land i dag har en eller annen form for blandingsøkonomi, dvs. et sted mellom kapitalisme og kommunisme. Stort sett har de fleste land beveget seg mer i høyreretning siden 1980, dvs. i retning ren kapitalisme. Hva er blandingsøkonomi i forhold til kommunisme og kapitalisme?

Blandingsøkonomi er basert mye på økonomen John Maynard Keynes’ tanker.

Kommunisme Blandingsøkonomi Kapitalisme (ren kapitalisme, også kjent som liberalisme eller nyliberalisme)
Statlig eierskap.
Folket, dvs. staten, eier alle produksjonsmidler, dvs. firmaer, bygninger, maskiner og landområder. Kun eiendomsrett til personlige effekter som klær og møbler.
Privat eiendomsrett, men en god del eid av staten.
Full eiendomsrett, men staten kan eie mye som er viktig, f.eks. energiselskaper, gruver, veier, jernbaner, sykehus, skoler m.m..
Privat eiendomsrett.
Privatpersoner har rett til å eie ting, som firmaer, bygninger og landområder. Private driver også helsevesen og skoler. Staten eier minst mulig.
Planøkonomi.Staten lager detaljerte planer for hva ting skal koste, hva som skal produseres, hvor mye, hvor og av hvem. Priser og produksjonsmengde er styrt av femårsplaner. Styrt markedsøkonomi.
Økonomien basert på konkurranse, og de fleste priser styrt av tilbud og etterspørsel. Staten blander seg en god del inn i økonomien: bestemmer lover for konkurranse, reklame, miljø, arbeidsforhold, m.m. Staten kan også subsidiere viktige næringer eller distrikter (= gi pengestøtte) og legge avgifter på produkter for å styre etterspørselen (alkohol, sukker m.m.).
Markedsøkonomi.
Fri konkurranse mellom firmaer, produkter og tjenester gjør at alle prøver å lage det beste og/eller billigste produktet eller tjenesten. Priser og produksjonsmengde er styrt av tilbud og etterspørsel.
Lønn blir fastsatt av staten. Streiker strengt forbudt. Lønn blir fastsatt gjennom lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver og fagforeninger (organisasjoner av arbeidstakere). Streik og lockout er lovlige virkemidler. Lønn blir fastsatt individuelt og styrt av tilbud og etterspørsel (hvor mange som kan gjøre en bestemt jobb/ hvor stort behovet for denne typen arbeidstakere er). Fagforeninger blir motarbeidet. Streiker er sjeldne, fordi få er organisert.
Selvberging. Svært begrenset handel, helst med andre kommunistiske land Proteksjonisme med noe kontrollert frihandel. Proteksjonisme vil si at staten beskytter sitt eget næringsliv med toll (en avgift på utenlandske varer) eller andre begrensninger. Frihandel tillates på visse vareslag (og bare dersom landet produserer varer som er konkurransedyktige). Frihandel. Mest mulig fri handel med andre land. Ingen eller minst mulig toll og begrensninger. Produkter produseres av de landene og de menneskene som har best forutseninger for å gjøre det bra og billig.
Ønske om økonomisk likhet og rettferdighet.
Det at noen eier mer enn andre er opphavet til utnytting og urettferdighet. Eiendomsrett = utnyttelsesrett. OBS: Det kan være noe lønnsforskjeller i kommunismen, f.eks. ekstra lønn til de som jobber raskt, eller til eksperter av forskjellig slag. Men det er ikke forskjeller i hvor mye folk eier (bortsett fra småting som klær, møbler og annet).
Aksept for økonomiske forskjeller, men ønske om økonomisk likhet og rettferdighet.
De fleste blandingsøkonomier aksepterer at ønsket om rikdom er en viktig drivkraft, men prøver samtidig å dempe den urettferdigheten som følger av store økonomiske forskjeller. Dette kan skje gjennom velferdsstat (trygder og pensjoner, gratis eller billige tjenester) og høy skatt på høye inntekter
Aksept for økonomiske forskjeller.
Ønsket om å bli rik gjør at folk «står på», og bruker sin arbeidskraft og kreativitet til å skape stadig bedre produkter og tjenester. Frykten for å bli fattig, eller fattigere, gjør at folk «skjerper seg». Dermed gir det ikke mening å ta penger fra de rike og gi til de fattige i form av skatt og velferdstjenester.
Ingen arbeidsledighet. Staten finner arbeid til folk. Staten kjemper aktivt mot arbeidsledighet Staten kan velge å opprette eller holde liv i arbeidsplasser, bedrifter og næringer som ikke lønner seg. Staten betaler ut arbeidsledighetstrygd for dem som har mistet jobben. Det er vanskelig å gi folk sparken, og lønn og arbeidsforhold er avtalt med fagforeninger. En viss arbeidsledighet er uungåelig og ønskelig. Uten arbeidsledighet er det vanskelig å få tak i ansatte, og uten frykten for arbeidsledighet vil folk bli slappe til å jobbe. Lett å ansette folk, lett å få sparken. Se punktet over.
Staten investerer penger i det som er bestemt som satsingsområder. Private investeringer, aksjemarkeder eller vanlige banker finnes ikke. Mesteparten av investeringene skjer ved at privatpersoner og bedrifter investerer i aksjemarkedet. Staten kan også selv investere i aksjemarkedet gjennom pensjonsfond (f.eks. Folketrygdsfondet og Oljefondet). Staten kan også investere penger gjennom å støtte forskning og utdanning og opprettelse av nye bedrifter, den kan eie statsbedrifter m.m.. Privatpersoner og bedrifter investerer i aksjemarkedet. De rike har penger til overs som de kan investere, og satse på nye ideer (firmaer, produkter og teknologi). Dette skjer i hovedsak gjennom banker og aksjemarkedet.
Hvor:Kommunisme fantes i:
Sovjetunionen (1917-1985)
Kina (1949-1979)
Øst-Europa (1945-1985)
Nord-Korea (1945 – i dag)
Nord-Vietnam/ Vietnam (1954-1986)
Hvor: Blandingsøkonomier finnes i: Norge og de fleste land i verden. Stort sett var de fleste land mer ”mot venstre” i perioden 1945-1980, dvs. mer i retning kommunisme. Norge i dag er midt mellom blandingsøkonomi og ren kapitalisme. Til og med Kina, som fremdeles er styrt av Kommunistpartiet, er i praksis en blandingsøkomi. Hvor: Ren kapitalisme finnes/ fantes i: Storbritannia og de tidlig industrialiserte land før 1914 (Belgia, Tyskland, Skandinavia, Frankrike m.fl.)

USA etter 1980 (men selv USA har sterke innslag av blandingsøkonomi)

Les mer om kommunismen (Prezi) Les mer om kapitalismen

Les om venstresidens kritikk av kapitalismen

"Staten, det er vi": Blandingsøkonomier kjennetegnes ved at staten blander seg mye inn i økonomi og næringsliv.

«Staten, det er vi»: Blandingsøkonomier kjennetegnes ved at staten blander seg mye inn i økonomi og næringsliv.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *