Brexit og EUs fremtid
Storbritannia hadde en folkeavstemning i 2016 om å forlate EU. De forsatt ikke gjort det. Veldig mye er kaotisk og uklart.
Hva er bakgrunnen:
Denne saken dreier seg om hvor mye europeiske land skal bestemme i fellesskap gjennom EU og hvor mye skal bestemmes av hvert enkelt land. Storbritannia har bestemt seg for å forlate EU. Dette har vist seg å være mye vanskeligere enn de fleste så for seg.
Dette er EU: EU står for den Europeiske Union, og er en union mellom alle land i Europa bortsett fra Norge, Sveits, Island, Bosnia, Serbia, Albania og Montenegro, pluss mini-landet Liechenstein. Denne unionen betyr at landene
ordner mange viktige ting i fellesskap, og at EU bestemmer mye over hvert land:
- De har «indre marked», dvs. de kan selge og kjøpe fra hverandre uten toll.
- De har mange felles lover, som er vedtatt av EU, ikke hvert land.
- Alle EU-innbyggere kan fritt flytte til andre land og bosette seg og jobbe der.
Storbritannia har aldri følt seg 100% hjemme i EU. De har vært i mange konflikter med resten av EU helt fra 1980-tallet, og ble ikke med i euro-samarbeidet – de har fremdeles britiske pund. Utover 2000-tallet ble flere og flere misfornøyd med at Storbritannia måtte la seg styre av EU i mange saker. Mange likte ikke at EUs frie flyt av mennesker betydde mange innvandrere. EU-motstanderne i det konservative partiet, sammen med anti-EU-partiet UKIP, presset på for å få Storbritannia ut av EU.
Folkeavstemning for å forlate EU
I 2016 bestemte regjeringen seg for å gjennomføre en folkeavstemning om «Brexit» – British Exit fra EU. De regnet nok med å vinne, og dermed «stoppe kjeften» EU-motstanderne. I stedet vant Brexit-siden!
Britenes ja til Brexit var et sjokk, både i Storbritannia og Europa. Problemet var at folket bare hadde sagt et generelt ja til å forlate EU – det fantes ingen avtale om hvordan. Alt det praktiske må ordnes, og Storbritannia trenger en helt ny handelsavtale. EU har ingen grunn til å gjøre denne avtalen særlig god. Den nye statsministeren Theresa May forhandlet frem flere forslag til løsninger, men Parlamentet sa nei til alle sammen. De sa også nei til å forlate EU uten en avtale. Til slutt ga hun opp, og gikk av.
Hva har skjedd i det siste?
Juli 2019: Boris Johnson statsminister. Han lovet å få Storbritannia ut av EU, om nødvendig uten en avtale, innen 31. oktober 2019 – halloween…! Han fikk på plass en avtale med EU, men denne må godkjennes av Parlamentet, og de har ikke en gang stemt over dem, men stemt over et forslag om å utsette fristen nok en gang. Fristen har nå blitt utsatt, i første omgang til januar. Boris Johnson har også kalt inn til et nyvalg, som kan bety at hans parti, de Konservative, får flere stemmer, og at det dermed blir lettere å få flertall for en avtale. Dette valget holdes etter planen i desember. De to største partiene, de Konservative og Labour (Arbeiderpartiet) er begge splittet i synet på Brexit.
Følg med: Hva kan skje?
- Desember 2019: Nyvalg i Storbritannia. Vil Brexit-siden bli sterkere eller svakere?
- Vil Brexit føre til økonomisk tap for Storbritannia og for landene som handler mye med dem (ikke minst Norge?
- I Nord-Irland er folk meget misfornøyde med å få en «ordentlig» grense igjen mellom Irland og Nord-Irland. Vil det bli uro eller vold der igjen?
- Kommer Skottland til å holde folkeavstemning for å forlate Storbritannia og bli et eget land – i EU?
- Kommer EU til å fortsette å bli svakere? Vil EU-motstanden vokse i de andre landene?
