Mye av terroren de siste 30 år har vært gjennomført av islamister – folk som kaller seg muslimer, og som på en eller annen måte er motivert av islam. De fleste muslimer tar imidlertid sterkt avstand fra det de holder på med. Så hva er islamisme, og hvordan skiller det seg fra religionen islam?
En ideologi, ikke en religion
Islam er en religion. Islamisme, derimot, også kalt politisk islam eller islamsk fundamentalisme, er ikke en religion, men en politisk ideologi, på linje med kommunisme eller nazisme. Akkurat som de andre ideologiene, har islamismen et svar på hvordan hele samfunnet burde være, hvordan det bør styres, hvordan folk burde leve og hvorfor ting er som de er. Det som gjør islamisme annerledes enn andre ideologier, er at den tar utgangspunkt i en religion, og lager en ideologi ut av det. Med andre ord: islamisme gir ikke bare svar på alle politiske spørsmål, men også alle religiøse spørsmål. Islamisme tilbyr en «helhetspakke» med både ideologi, politikk og religion.
Hva er så islamistenes «helhetspakke»? Hva står islamismen for? Her er litt forenklet forklaring:
1. Et samfunn skal styres av Gud og Guds lover, ikke mennesker eller menneskeskapte lover
Islamismen mener at Koranen gir alle lover, retningslinjer og tanker om straff osv. som et samfunn trenger. I følge islamister (og mange muslimer) kommer disse lovene og tankene bokstavelig talt direkte fra Gud. Derfor bør et samfunn baseres på disse lovene (slik de blir tolket av islamister). Denne pakken med lover, regler og straffer kalles Shari’a. Disse lovene tolkes av islamister i tråd med den tidligste perioden i islams historie og inkluderer straffer og elementer som de fleste ikke-islamister synes er forferderlige, f.eks. steining, amputasjon av hender og føtter, stokkeslag og dødsstraff for svært mange forhold, f.eks. homofili og det å fornærme eller forlate islam.
Mange islamister prøver å etterligne livsstilen til de første muslimene i de første hundre år etter profetene Muhammeds død (7-800-tallet). IS tar det så pass langt at de er for retten til å holde ikke-muslimer som slaver og sex-slaver. Islamistene mener det er helt feil at mennesker skal lage lover som er i strid med Shari’a.
2. Demokrati er derfor blasfemi
Islamistene mener altså at et samfunn skal styres av Gud og Guds lover, er derfor som regel imot demokrati. Det er ikke mennesker som skal styre, det er Gud/ Allah, gjennom (islamistenes) tolkning av Koranen. Noen moderate islamister mener at demokrati og menneskeskapte lover er OK så lenge de ikke strider mot Koranen.
3. Jihad – kamp mot islams (dvs. islamistenes) fiender er en plikt
I islam er det tre typer jihad («kamp»). En kamp for å være en god muslim, en kamp for å skape et godt muslimsk samfunn og en kamp mot islamsk fiender, ofte kalt «hellig krig». Islamistene er mest opptatt av det siste. I likhet med mange kommunister mener mange av dem at deres ideologi/ religion burde utbres til hele verden, og i følge dem er det en plikt for muslimer å kjempe med militære midler mot islams fiender. Det vil si først og fremst vestlige land, spesielt USA og Israel. Siden denne fienden er militært overlegen, må man bruke andre midler, for eksempel terrorangrep.
4. Islam er ikke forenlig med Vesten og vestlige verdier
Islamister mener at islam er så grunnleggende forskjellig fra Vesten og vestlige verdier at de ikke kan sameksistere. Det vil si at muslimer ikke bør leve i ikke-muslimske land som styres etter vestlige verdier. Sånn sett er islamistene egentlig enige med vestlige høyreekstremister…!
Spesielt er islamistene imot demokrati, menneskerettigheter, kristendom, like rettigheter for kvinner og homofile, og at det skal være lov med alkohol og sex utenfor ektestkapet.
5. Vesten er skyld i mesteparten av problemene som muslimske land har
Helt siden korstogene på 11-1200-tallet har det eksistert et fiendeforhold mellom islam og den europeiske/ kristne/ vestlige sivilisasjonen. Islamister forklarer gjerne alle problemer i muslimske land med vestlig undertrykkelse:
- krigene mot og oppløsningen av det osmanske rike
- delingen av det osmanske rike i kolonier/ mandater, som ble til stater med kunstige grenser og dårlig, korrupt styresett
- støtte til korrupte, autoritære styresett i muslimske land
- støtte til staten Israel, som islamister mener ikke burde finnes
- utplassering av ikke-muslimske soldater i Midtøsten, til og med i Saudi-Arabia.
- stadige angrep mot sivile med droner og bomber som et ledd i «krigen mot terror»
6. Dagens regimer i muslimske land er korrupte og uislamske
Islamistene forkaster både «olje-monarkiene» i Saudi-Arabia og gulfstatene og halvdemokratiske eller autoritære regimer fra Marokko til Pakistan og Indonesia. Ifølge sunni-muslimske islamister er ingen nåværende regimer i muslimske land «muslimske». Sjia-muslimer mener at Iran er det eneste ordentlig muslimske styresettet. Sunni-muslimske islamister, derimot, mener sjia-muslimene er kjettere og omtrent like «ille» som kristne eller jøder.
7. Dette livet er kort og uviktig: det evige livet etter døden er det viktige.
Islamistene er religiøse ekstremister som tror veldig sterkt på at livet etter døden innebærer en evig belønning eller evig straff: paradiset eller helvete. Det er derfor en plikt for islamister å jobbe for at islam skal seire i denne verden, slik at flest mulig kan bli muslimer og komme til paradiset. Hvis man er islamist og driver jihad, jobber man altså for å gjennomføre Guds vilje på jorda. Hvis man tror på det, er dette det aller viktigste som finnes. Å ofre livet for det vil ikke si at livet tar slutt, men at man kommer rett til himmelen.
Både fredelige partier og terrororganisasjoner
Noen moderate (ikke-ekstreme) typer islamisme er fredelige og kan arbeide som organisasjoner eller politiske partier. Dette inkluderer politiske partier i Tunisia, Libanon, palestinske områder og ikke minst Tyrkia, hvor partiet AKP er det største partiet. Bevegelsen Den Muslimske Brorskap, grunnlagt i Egypt finnes i mange land i regionen. I Iran fikk man i 1979 en islamsk revolusjon, hvor en sjia-variant av islamistisk styre ble innført.
Imidlertid er det terrororganisasjonene man først og fremst forbinder med islamisme:
al-Qaida («basen»): terrororganisasjonen som ble ledet av Osama bin Laden, og stod bak 11. september-angrepene i 2001.
Taliban («elevene»): bevegelsen som styrte i Afghanistan fra 90-tallet frem til 2001, og som kom tilbake til makten etter at USA og NATO trakk seg ut i august 2021.
IS (Islamsk Stat): en utbrytergruppe fra al-Qaida i Irak, som klarte å få kontroll over store områder i Syria og Irak og opprette et «kalifat», før de mistet kontrollen over sitt territorium i 2018-19. De finnes fremdeles som terrororganisasjon.
Boko Haram («vestlig utdannelse er synd»): terrororganisasjon basert i Nord-Nigeria, kjent for bl.a. å bortføre et stort antall jenter
al-Shabab («ungdommen»): terrorbevegelse som prøver å etablere islamistisk styre i Somalia.
Hvorfor har islamismen vokst som politisk kraft?
- Islamisme som politisk ideologi har fått mer og mer innflytelse siden 1990, etter at den kalde krigens tok slutt og polarisering mellom kapitalisme og kommunisme forsvant.
- Angrepene 11. september 2001 førte til USAs «Krig mot terror», med de amerikanske invasjonene av Afghanistan og Irak. Disse to landene har vært i en tilstand av kaos siden invasjonen, og i dette kaoset har islamismen trivdes og vokst seg sterkere.
- «Krigen mot terror» førte til at mange muslimer ble fengslet uten lov og dom av USA og mange sivile har blitt drept i droneangrep.
- Muslimske land preges av fattigdom, stor arbeidsløshet og autoritære, korrupte regimer. Dette resulterte i 2011 i en bølge av opprør mot korrupte, autoritære ledere som kalles «den arabiske våren». Imidlertid viste det seg at dette ikke bare var en kamp for demokrati, men også motivert av islamisme.
Støtten til islamistiske bevegelser har derfor økt i muslimske land. Dette heter at deler av befolkningen har blitt radikalisert.
Islam og islamisme – hva er linken?
Det må likevel gjentas at muslim er ikke lik islamist, like lite som en som stemmer SV eller Ap er tilhenger av Mao og Stalin eller en som stemmer FrP støtter Anders Behring Breivik. De aller fleste muslimer mener at islamistene misbruker religionen deres.
Å påstå at islamisme ikke har noe som helst med islam å gjøre blir imidlertid heller ikke riktig, i hvert fall er det ikke det islamistene selv sier. I sitt magasin «Dabiq«, lastet opp som pdf på internett, har IS selv uttalt at deres fremste grunn til å hate Vesten er at folk i Vesten ikke er muslimer, at de er kristne eller ateister, og at de lar folket velge politikere som vedtar lover som er i strid med islam. De presiserer at de andre grunnene til å hate Vesten, nevnt over, er mindre viktige enn dette.
Oppsummering:
Islam og islamisme er IKKE det samme. Islamisme er en ekstrem politisk ideologi som går ut på at samfunnet (i hele verden) burde styres av Allah/ Gud og Hans lover, slik de er definert av Koranen, og at muslimer har rett og plikt til å kjempe med vold for å oppnå dette, inkl. terrorangrep.