Demokrati og styring / Økonomi / Samfunnsfag

Inkluderende vs. utsugende styresett og institusjoner

mugabe

Diktatoren Robert Mugabe, som nå er 92 år, har styrt Zimbabwe siden landet ble selvstendig på 80-tallet. Det har gått omtrent som på denne karikaturen. 

En av de viktigste forklaringene på om et land har endt opp som rikt eller fattig er om det har hatt et styresett som gir muligheter til mange, eller fordeler til noen få: om styresettet er det man kan kalle inkluderende eller utsugende.

De fleste styresett opp igjennom historien har blitt «designet» slik at de skal være bra for dem som styrer, dvs. at kongen/ toppolitikere/ deres familier/ adelen skal få masse penger og mulighet til å tjene penger på bekostning av flertallet. Dette kaller forfatteren James Robinson «extractive institutions», som vi kan oversette med «utsugende institusjoner» (i boken «Why Nations Fail»).

I noen samfunn har befolkningen derimot klart å tvinge gjennom institusjoner som gjør det mulig for mange å gjøre suksess og delta i økonomien, og også være med å bestemme. Dette kalles inkluderende institusjoner/ styresett. Landene som har fått slike styresett har blitt de rike, velfungerende landene, mens de med utsugende styresett er nesten alltid fattige, og jo mer ekstremt utsugende styresettet er, jo fattigere er som regel landet.

Her er en liste med forskjeller.

Inkluderende Utsugende
Sikrer at «alle» har muligheten til å delta i økonomien, få en ide, starte firma og gjøre det stort og suksessrikt Sikrer at noen få har svært gode muligheter til  å bli rike og fortsette å være rike på bekostning av flertallet
Sikrer at alle eller en stor andel av innbyggerne har muligheter til å påvirke styresettet  Sikrer at kun noen få har mulighet til å påvirke styresettet
 Rettsstat – lover og regler styrer, lover blir håndhevet av politi og rettsvesen  Maktmennesker styrer slik de vil, lover blir ikke håndhevet ordentlig og rettferdig, pga. korrupsjon og politisk styring av politi og rettsvesen
Skattlegge for å få penger til felles goder (utdanning, infrastruktur, statsadministrasjon, militære m.m.) Skattlegging for å suge ut penger fra befolkningen.
Sterk beskyttelse av alles eiendomsrett Beskyttelse av eiendomsretten til de rike og mektige, svak beskyttelse av alle andres eiendomsrett (høy kriminalitet, risiko for beslagleggelse, tyveri, vandalisme av eiendom)
Kontrakter blir respektert og håndhevet Kontrakter er lite verdt hvis ikke begge parter er en del av eliten
Patenter gjør at de som finner opp noe lurt, kan tjene penger på det

Patenter kan tas av alle – gir incentiver til å finne opp ny teknologi. Alle kan tjene penger på å finne opp ting.
Incentiv = noe som får folk til å forandre adferd (gjør noe/ ikke gjøre noe)

Ingen / få incentiver til å finne opp ting – ideer blir stjålet eller forbudt brukt/ pga. beskyttelse av etablerte firmaer og etablert teknologi.
Regler om ansettelser, kontrakter med det offentlige og andre fordeler sikrer at alle skal ha like muligheter

Kontrakter blir lagt ut på anbud (firmaer konkurrerer åpent om leveranser til det offentlige)

Nepotisme; ansettelser, kontrakter o.a. skjer gjennom å kjenne eller være i familie med noen med makt, eller ved å bestikke noen (korrupsjon)
Lover og regler sikrer fri konkurranse.
Kreativ ødeleggelse; nye firmaer, ny teknologi kan utkonkurrere gamle firmaer og teknologi og drive dem til konkurs
Eksempler: skrivemaskinprodusenter, fotofilmprodusenten Kodak.
Veldig viktig, fordi slik sikrer man at mennesker og kapital blir brukt der de kan gjøre mest nytte for seg.
(Kapital = varige verdier som brukes til produksjon, som bygninger, maskiner, penger)
Beskyttelse av etablerte firmaer mot konkurranse, monopoler, statlige lisenser, masse byråkrati og vanskeligheter for nye firmaer
Strenge regler mot korrupsjon (å ta mot penger og andre fordeler for å forandre en avgjørelse) Masse korrupsjon på alle nivåer i samfunnet. Politikere tar «prosenter» av all offentlig pengebruk.
De verste tilfellene, hvor statsledere regelrett stjeler store deler av landets verdier, kalles kleptokrati (Fillippinene under Marcos, DR Kongo under Mobuto osv.)
Eksempler på styresett:
Ekte demokratier
Parlamentariske monarkier før fullt demokrati ble innført (f.eks. Storbritannia)

 

Eksempler på styresett:
Diktatur
Eneveldige monarkier
Autoritære stater med innslag av liksomdemokrati
Mangefulle demokratier (frie valg, men masse korrupsjon og nepotisme, en liten elite har mesteparten av makten)
Eksempler på institusjoner og ordninger
Fritt arbeidsmarked
Fri konkurranse, konkurranselovgivning
Konkurs
Anbud
Patenter
Eksempler på institusjoner og ordninger
Slaveri
Tvangsarbeid
Livegenskap (at bønder er storbondens eiendom)
Monopoler
Statlig/ kongelig lisens (tillatelse) til å drive noe

Kilder: «Why Nations Fail», av James Robinson

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *