Atomvåpen – mennesket får mulighet til å utslette seg selv

NRK hiroshima — Soppskyen over Hiroshima. Foto via NRK.no.

Hiroshima og Nagasaki var bare begynnelsen. Etter hvert som de ble flere og kraftigere ble det klart at atomvåpen er et våpen så kraftig at det kan utslette mesteparten av menneskeheten, og kanskje til og med mesteparten av livet på jorden. Hva gjør menneskene som har har makten til å bruke dem? Hvordan tenker de? Hvordan planlegger de?

I august 1945 hadde allerede de fleste japanske byer blitt utsatt for «vanlige» amerikanske bombeangrep som drepte hundretusenvis av mennesker. Bare i bombingen av Tokyo ble det drept opp mot 200.000 mennesker da brannbomber ble sluppet på det som den gang stort sett var en treby. Hundrevis av B-29 bombefly over flere uker måtte til å for å skape denne ødeleggelsen.

Bombetoktet over Hiroshima den 6. august 1945, bestod av én enkelt bombe. Denne bomben, 3 meter lang, som inneholdt 64 kg uran-235 skapte mer ødeleggelse enn tusenvis av vanlige bombefly. Et område med en radius på 1,5 km var fullstendig tilintetgjort, utsatt for en enorm trykkbølge og en varme på over 5000 grader. 70.000 mennesker ble drept umiddelbart.

Etter hvert som nyheten sank inn på verdens militære ledere, og etter hvert som bombene ble kraftigere og kraftigere, ble det klart at dette forandrer alt. Atombomben markerer første gang i historien at menneskelig teknologi har nådd et slik nivå at vi er i stand til å utslette oss selv, og kanskje til og med mesteparten av livet på jorden.

Les her om hvordan en «atomvinter» kan utslette mesteparten av menneskeheten og livet på jorda.

Avskrekking – hvordan atomvåpen er nyttige hvis de ikke brukes

I USA og Sovjetunionen satt det altså mennesker med makt til å drepe mange ganger flere mennesker enn i hele annen verdenskrig. I løpet av noe sånt som en ettermiddag eller kanskje et par-tre dager. Det syntes rimelig klart at disse våpnene var så kraftige at man måtte tenke helt annerledes om bruken av dem.

Avskrekking er prinsippet man endte opp med. En militærstrateg ved navn Bernhard Brodie kom opp med det. Dette er en oppsummering av ideene:

Terrorbalanse - gjensidig garantert ødeleggelse. En karikatur fra Cuba-krisen. — Fig. 1: Terrorbalanse – gjensidig garantert ødeleggelse. En karikatur fra Cuba-krisen.

Atomvåpen er så kraftige at de ikke er nyttige hvis de brukes, kun hvis man truer med å bruke dem – da avskrekker man fienden fra å forsøke seg på militært angrep.
Så langt i historien har fokus vært på å vinne kriger. Nå må fokus være på å unngå dem.
Siden «forkjøpsangrep» på fiendens atomvåpen raskt vil føre fra en begrenset krig til total krig, er det nødvendig å ha annenslagsevne, dvs. evnen til å forsårsake helt uakseptabel skade på fienden selv om ens eget land blir angrepet først med atomvåpen.
For at avskrekking skal virke, må du bevise at du har evnen til et atomangrep. Du må bevise at du faktisk har atomvåpen, at de faktisk virker og at de faktisk kan avfyres og treffe fienden. Dermed er det nødvendig å drive stadige atomprøvesprengninger.
For at avskrekking skal virke, må du også overbevise om at du har viljen til et atomangrep. Du må overbevise om at den militære ledelsen (i USA presidenten) er villig til å «trykke på knappen» og drepe flere titalls millioner mennesker. Man måtte ha konkrete planer for bruk av atomvåpen, militærøvelser for bruk av atomvåpen osv. Richard Nixon, president fra 1969-1973, utviklet sin «Madman Theory» for å overbevise om viljen til atomangrep: Han gikk inn for at kommunistene skulle tro at han var gal i hodet og når som helst kunne finne på å sette i gang et atomangrep. I senere tid virker det som både Kim Jong-un i Nord-Korea og president Trump bruker denne metoden.
Tidligere har landene prøvd å få til maktbalanse for å skape fred. Det betyr at begge sider har så kraftig militære at ingen av partene kan vinne. Med atomvåpen blir det erstatte av terrorbalanse: begge sidene er i stand til å ødelegge fienden fullstendig. Med en artig engelsk forkortelse Mutually Assured Destruction (MAD).

Avskrekking ble forsøkt tallfestet av USAs forsvarsminister Robert McNamara (som var veldig glad i å tallfeste) som evnen til å ødelegge «25 prosent av befolkningen (55 millioner) og to tredjedeler av industrien». Det vil si at man måtte sikte på store byer, ikke bare militære mål. Man måtte planlegge og øve på historiens største folkemord. Hvis man bare siktet på militære mål, kunne fienden tro at man var interessert i et førsteangrep med atomvåpen. Det gir jo ingen mening å angripe fiendens atomvåpen hvis disse allerede hadde blitt sendt av gårde i retning ditt land! Da kunne fienden få lyst til å skynde seg med å angripe deg først!

Ikke bare for å skremme med

Mange tror at atomvåpen bare var for å true og skremme med. Det er dessverre ikke riktig. For at avskrekking skal virke, må trusselen om å bruke dem være troverdig. Hvis Sovjetunionen hadde blitt overbevist om at USA bløffet, kunne de finne på for eksempel å invadere Vest-Berlin og kanskje resten av Tyskland, siden de hadde mye flere soldater i Europa enn USA. Det kunne raskt gitt en sitasjon som kom ut av kontroll, og som til slutt endte med atomkrig likevel.

Dermed var det nødvendig å planlegge for og øve på bruk av atomvåpen. Det fantes detaljerte planer for både forsvar og angrep med atomvåpen, og det ble holdt store militærøvelser hvor man lot som man satte i gang atomangrep. I 1983 ble det holdt en slik øvelse, kalt Able Archer, som var så realistisk at Sovjetunionen ble overbevist om at USA bare lot som det var en øvelse, og i virkeligheten var i ferd med å sette igang et forskjøpsangrep med atomvåpen. Denne episoden var svært nær ved å utløse et atomangrep fra Sovjetunionen.

Videre finnes en god del dokumentasjon på at USA faktisk vurderte å bruke atomvåpen ved flere anledninger, blant annet under Koreakrigen (se fig. 2)., og visstnok også Vietnamkrigen(1), selv om det siste er mer omstridt. Begge sider lagde detaljerte utregninger for antalle døde på begge sider i ulike typer atomkrig, og ser ut til å ha hatt en holdning om at en atomkrig kunne vinnes ved at ens eget land mistet færre innbyggere enn fiendens. De laveste tallene for antall drept i USA, i følge en beregning fra slutten av 60- tallet var 87 millioner mennesker.

Les mer om de vanvittige beregningene av dødsofre i en atomkrig, og hvorfor disse allikevel var alt for lave.