Den kalde krigen / Samfunnsfag

Årsakene til den kalde krigen – situasjonen i 1945

Situasjonen i august 1945

En soldat reiser det sovjetiske flagg på toppen av riksdagsbygningen i Berlin i mai 1945. Den Røde Armé ble stående i Øst-Tyskland frem til 1994. Foto: zdf.de

Den 8. mai 1945 overgir Nazi-Tyskland seg betingelsesløst. I fire år hadde Sovjetunionen, USA og Storbritannia kjempet sammen mot nazistene. Sovjetunionen hadde, ved hjelp av amerikanske kjøretøyer og forsyninger av bl.a. mat, klart å slå tilbake «overmenneskene» som nærmest prøvde å utslette dem. I løpet av noen få år gikk imidlertid alliansepartnerne USA og Sovjetunionen over til å bli de dødeligste fiendene verden noen gang hadde sett. Hva skjedde?

 

Konsekvensene av annen verdenskrig

Situasjonen i 1945 forklarer mye av hva som skjedde i løpet av den kalde krigen. Hva var de viktiste konsekvensene av annen verdenskrig?

Hungry-Citizens-of-Hambur-011

Ruiner og matkø var hverdagen for store deler av befolkningen i Europa (og Kina og Japan) i årene etter krigen. Foto: theguardian.com

  1. Ødeleggelse og nød

  • Enormt mange mennesker hadde dødd – ca. 60 millioner (tallene varierer veldig). Sovjetunionen hadde lidd mest – de mistet mellom 25 og 29 millioner.
  • Mange land var ødelagt av okkupasjon og bombing. Det var en enorm materiell ødeleggelse og enormt behov for gjenoppbygging.
  • Det var stor fattigdom og regelrett sult i mange land.
940px-Cold_War_Map_1959.svg

Situasjonen i 1959: Røde og lyserøde: kommunistiske og allierte med Sovjet. Blå og lyseblå: USA med allierte. Grå : nøytrale. Grønne: land som fortsatt var kolonier. (wikipedia)

2. En «bipolar» verden – med to supermakter

  • Verden gikk fra å ha mange stormakter (ca. 5: Storbritannia, Tyskland, Frankrike, USA, Russland/ Sovjetunioen) til å ha to supermakter: USA og Sovjet.
  • Storbritannia hadde ikke blitt invadert av Tyskland, men var i praksis konkurs. Landet hadde brukt alt de hadde av ressurser på krigen og lånt så mye av USA at de hadde i realiteten ikke mulighet til å betale tilbake.
  • Frankrike hadde blitt totalt ydmyket i 1940, da de ga opp etter noen få uker og ble okkupert av Tyskland. Landets status som stormakt var helt knust.
  • Tyskland, Europas sterkeste militærmakt siden 1870,  ble okkupert og delt, og opphørte å eksistere som selvstendig stat. De nye statene forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) og den Tyske Demokratiske Republikk (DDR, Øst-Tyskland) ble opprettet i 1949, men ingen av dem ble stormakter slik Tyskland hadde vært det før krigen. Tyskland fikk ikke tilbake full selvstendighet før gjenforeningen i 1990.
  • Japan, den eneste ikke-europeiske stormakten, hadde blitt okkupert av USA og fratatt alle kolonier og områder utenfor selve de japanske øyene, som Taiwan og Korea.  De mistet selvstendighet på samme måte som Tyskland.

 

3. Europa slutter å dominere verden

Totalt sett betyr dette at Europa sluttet å dominere verden. Før 1939 hadde Europa dominert verden totalt, med sine kolonier i Afrika og Asia. Selv om USA var verdens største økonomi og fremste industrinasjon, var landet en annenrangs militærmakt i forhold til de europeiske stormaktene. Storbritannia styrte på havet og Tyskland og Frankrike var verdens største militærmakter på land.

Første og annen verdenskrig knust Europas makt. Nå var i realiteten landene i både Vest-Europa og Øst-Europa «kolonisert» av USA og Sovjet, helt avhengig av militær støtte fra supermaktene. De var ikke selvstendige på samme måte som før krigen.

Dette var altså bakgrunnen da lederne for Sovjetunionen, USA og Storbritannia satte seg ned for å bli enige om hvordan verden skulle ordnes på nytt etter 1945. Dette skjedde på en serie konferanser, i Teheran (Iran), Jalta (Sovjetunionen) og Potsdam (Tyskland). Det ble tidlig klart at ingen egentlig brydde seg så mye om hva Storbritannia mente.

 

Virkelighetsoppfatning + håp + frykt = politikk

Klikk på bildet for en fremstilling av hva som er bakgrunnen for supermaktenes politikk: Virkelighetsoppfatning, håp og frykt.

Lysbilde1

Klikk her for en forklaring av bakgrunnen for supermaktenes politikk

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *