Hvordan styres Norge – kortFATTet

De nåværende regjeringen, ledet av Ap og Jonas Gahr Støre. Bilde fra Stortiget, via Flickr.

Norge er et demokrati, og et konstitusjonelt monarki.

Demokrati betyr folkestyre: det vil si at folket velger hvem som skal styre.

Parlamentarisme er en styreform hvor parlamentet (som i Norge heter Stortinget) bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen. De kan også «kaste» regjeringen hvis de vil. Stortinget bestemmer altså ganske mye over regjeringen.

Konstitusjonelt monarki er en styreform hvor man har et statsoverhode som arver «jobben» sin: en konge.

Konstitusjonelt vil si at han styrer etter en grunnlov (en konstitusjon). Han kan ikke bare gjøre som han vil, slik kongene kunne i gamle dager. I dag har kongen svært liten politisk makt i Norge.

Maktfordeling

I Norge er makten del i tre: en lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Kort fortalt er maktfordelingen slik:

maktfordeling

Stortinget, den lovgivende makt, vedtar lover, bevilger penger og ilegger skatter og avgifter.
Regjeringen, den utøvende makt, styrer landet etter disse lovene. De foreslår lover og statsbudsjetter). Men det er Stortinget som må vedta disse lovene og budsjettene ved å stemme over dem.
Domstolene, den dømmende makt, dømmer etter de lovene Stortinget har vedtatt; de ilegger straff i straffesaker eller bestemmer hvem som får rett i andre saker (f.eks. der en person eller et firma saksøker noen).

representativt demokrati

Hvordan velges regjeringen?

Folket velger ikke regjering, de velger hvem som skal være på Stortinget. Det er 169 representanter som blir valgt.

Stortinget sammen bestemmer hvem som skal danne regjering. Det partiet som klarer å få støtte fra flest, danner regjering. Den regjeringen vi har nå, Ap og Sp, med støtte av SV. Det vil si at regjeringen som hovedregel har støtte fra et flertall av Stortinget.

Hvis Stortinget er misfornøyd med Regjeringens arbeid eller politikk, kan den «kaste» regjeringen. Dette kalles et mistillitsforslag.

Hvis Regjeringen er misfornøyd med at Stortinget bestemmer ting de ikke er enig i, kan de true med å gå av: et kabinettspørsmål.

Kilder: www.regjeringen.no og Cappelen Damms bok ”Politikk og Makt”, med oppdateringer, forenklinger og tilleggsforklaringer.

Legg igjen en kommentar