Det norske kommunedemokratiet

Lokale saker avgjøres lokalt

I Norge har vi siden 1837 hatt kommunalt selvstyre. Hver enkelt kommune i Norge bestemmer selv i en rekke lokale saker. Tanken er at de som bor i kommunen, selv vet best hvordan de vil ha det, hvordan pengene skal brukes, om det skal være eiendomsskatt, om områder skal bygges ut eller bevares som skog og mark, om det skal bygges nytt kommunehus eller stadion og så videre. Lokale saker avgjøres ofte lokalt.

Områder som styres (og finansieres) på kommunenivå er for eksempel:

• Byggesaker – hvem får lov til å bygge hva hvor
• Barnehage, skole, SFO
• Eldreomsorg (sykehjem, hjemmesykepleie)
• Helsetjenester (legevakt, fastlege m.m.)
• Sosialhjelp
• Samferdsel: Kommunale veier og kollektivtransport
• Vann, kloakk, søppelhåndtering
• Offentlige tilbud generelt (fritidsklubber, idrettsanlegg, biblioteker m.m.)

Dette lokale selvstyret er ikke ubegrenset. Stortinget vedtar lover og regler som styrer mye av det som skjer i kommunen. Skolene må for eksempel drives etter Opplæringsloven og læreplanen K-06, byggesaker må forholde seg til nasjonale lover og regler (f.eks. når det gjelder miljø og sikkerhet) og pålegg fra Riksantikvaren (f.eks. om fredede bygninger). Det er uenighet blant partiene om hvor mye kommunene skal styres av Staten .

Penger til kommunen og fra kommunene

Kommunenes inntekter består av kommunale skatter og avgifter, samt pengeoverføringer fra Staten. Pengeoverføringene er at to typer: «frie» midler (som kommunen bruker på hva de vil) og «øremerkede midler» (som Staten bestemmer hva kommunene skal bruke på). Kommunene betaler imidlertid også penger inn til staten. Flere av de mest velstående kommunene bidrar med mer penger INN til staten enn de får ut. Dette gjelder for eksempel Oslo. De fleste kommuner i distrikts-Norge får mer enn de betaler inn.

Mange mener denne fordelingen av penger fra kommune til kommune er urettferdig (les for eksempel dette). Spesielt FrP og Høyre er  imot dette, i alle fall Oslo-partiene. Begrunnelsen er at det skal være mulig å opprettholde bosetning i hele landet. Uten kommunale tilskudd ville antakelig fraflytning fra distriktene økt. Senterpartiet er partiet som står sterkest på å bruke økonomiske overføringer til å sikre bosetning i hele landet.

Delvis fra NDLA.